NRK meldte at en eller annen Røkke skal pøse inn lassevis med penger i Moldes fotball-lag. Jeg kjenner ham bare av omtale. Min omgangskrets tilhører han i hvert fall ikke. Dette skjer bare noen dager etter at en av nestorene i bransjen, Nils Arne Eggen, har vært ute og fordømt pengegaloppen i norsk toppfotball. Takke meg til god, gammeldags løkkefotball. Det tror jeg er sunn idrett. Gratulerer alle lag som rykker ned så dere slipper å være med i dansen rundt gullkalven.

Samtidig er dagens store nyhet på forsida i avisen at vi har en 80 år gammel utedo på kapellet på Trøftskogen. Min første tanke var at dette er et klenodium som vi må verne så ikke Odalstunet eller riksantikvaren blander seg inn, trøbler det til og lager problemer for oss. Men jeg innser at saken også har en alvorligere side. Det er ingen feststund å merke at man er i nød og ikke kan se noen nærliggende løsning på utfordringen. En sak er brura. Hun er stort sett ung og sprek. Jeg kjenner til andre steder i landet hvor brura har måttet huke seg ned bak veggen på kapellet med ridderlig vakthold. Noen ideell løsning er det ikke, men for den litt robuste brura er det et minne for livet og en god historie å fortelle videre til barn og barnebarn i lystig lag. Sjansen for å glømme bryllupsdagen er sikkert vesentlig mindre enn i vanlige tilfeller.

Men for eldre og bevegelseshemmede er dette naturligvis alt annet enn moro. Det er tragikomisk at rikdom og overflod av penger skal være så forunderlig skjevfordelt i dette samfunnet. Noen kan bruke masse penger på ballspill og annen moro, mens andre ikke får orden på de mest basale ting. Og det er ikke mindre forunderlig at Opplysningsvesenets fond sitter på store midler som på grunn av vedtekter ikke kan brukes til det som vanlige folk ville kalle meget presserende investeringer.

Det ender vel opp med at bygdefolk får ta saken i egne hender. Det skjedde da kapellet ble bygd, og det kan skje igjen. Vi har en tradisjon for skikkelige, ordentlige dugnader i Odalen, og vi skal vel kunne greie en til uten hjelp eller bistand fra NRK. Selv melder jeg meg frivillig til å være bøssebærer en ukes tid hvis det skulle bli en dass-aksjon i nærmeste framtid mens jeg ennå har helsa.