29.01.2012


 
Bjørn O. Andersen:
Odalsportalens kåsør, Bjørn O. Andersen, er pensjonert lektor og undervisningsinspektør ved Ullersmo fengsel og nyter sitt otium øverst i Rovelstadgrenda i Bruvoll – der bilvegen slutter, stiene tar over og sivilisasjonen utfordres. Med sitt store samfunnsengasjement, skrivekløe og ikke minst sin gode porsjon humor er Bjørn blant annet kjent fra Glåmdalens debattsider. Han er også benyttet som konferansier ved humanistisk konfirmasjon.
Det trøblete måteholdet
Måtehold er uten tvil et plussord som vi liker å smykke oss med. Det betyr at vi har ressurser og muligheter, men vi greier å tøyle oss selv slik at vi ser lengre enn til dagen i dag? Vi har steinkontroll for å si det rett ut. Men ser vi oss rundt i samfunnet, må jeg innrømme at bildet av oss nordmenn som et folk som kan vise måtehold slår sprekker, alvorlige sprekker.

Dette gjelder ikke minst når det gjelder alkoholforbruk. Media melder om stupfulle ungdommer ute på byen. Samtidig meldes det om kriminalitet, vold og overgrep fra det samme miljøet. Det må da være lov å knytte disse tingene sammen. Man skulle tro at det var innlysende at dersom du er kanon full ute på byen, kan du finne på å gjøre ting du ellers ikke ville ha gjort. Jeg er redd for at det også er en stor sjanse for at det skjer ting med deg som ikke ville ha hendt ellers hvis du opptrer på den måten natterstid. Men det skal liksom ikke sies. Jeg mener ikke å bortforklare at det er voldsmannen og raneren som begår overgrepet, men det kan da ikke være nødvendig å legge hodet på stabben og legge alt til rette for skurken. I forbindelse med innbrudd i boliger og forretninger får folk beskjed om å sikre verdiene sine. Hvorfor skulle ikke de samme regler gjelde for festglade mennesker på byen? Går det ikke an å markedsføre måtehold som en dyd i det miljøet?

Det er klart at det økende alkoholforbruket har med vår nyrikdom å gjøre. Jeg ser framover med et snev av redsel og gru. Cracket på New York- børsen i 1929 påvirket norsk økonomi. Det er enda mindre grunn til å tro at ikke sammenbruddet i økonomien i flere av de store EU-landene ikke skal få konsekvenser for vår økonomi, til tross for oljerikdom og blodferske oljefunn på norsk sokkel. Hvis vi ikke kan framvise en viss grad av måtehold, vil vi lett kunne bli slått i hartkorn med den franske kongen Ludvig XV som sa de mange ganger siterte ordene : ”Etter oss kommer syndefloden.” Han fikk veldig rett, og det mangler ikke på flere eksempler på rike samfunn som har smuldret opp innenfra.

Men jeg ser at vi har samfunnstopper som er oppmerksomme på utfordringen. NHO-sjefen, John Bernander, maner til moderasjon i lønnsoppgjørene. Statsminister Jens Stoltenberg sier det samme om lederlønningene. Det skal bli spennende å se hvor det bærer hen. Jeg må innrømme at jeg tror det vil være økningen av minstepensjonene som vil være den mest beskjedne, i alle fall hvis myndighetene ikke skal ta fra andre pensjonister for å få til en økning. Det har vi sett før.

Et spennende prosjekt i lille rike Norge kunne være å bli enige om at ingen behøvde tjene mer enn samfunnets fremste tillitsvalgte, statsministeren. Da tenker jeg det skulle bli liv i hønsegården. Børsmeklerne vil vel bli illrøde i kammen, bruse med fjærene og utvandre til Nord-Korea. Jeg synes jeg hører flyvere og flyveledere som vil sette sydenturene våre i den ytterste fare. Advokatene ville være på banen og fortelle oss at rettssikkerheten vil være truet. Og legene ville helt sikkert fortelle oss at vi slett ikke kan regne med å leve evig på jorderik. Vi kan helt sikkert slå fra oss ethvert håp om plastiske operasjoner, i tillegg til at våre siste dager vil innebære smerter og lidelser som langt overgår de som Bibelens Job måtte bli utsatt for.

Men det ville uten tvil ha handlet om måtehold. Vi var innledningsvis enige om at måtehold er et positivt ord. Men det bør kanskje i hovedsak gjelde for alle andre enn oss selv? Nå får det være nok med tullprat. Vi må nok også i framtida finne oss i at det å spille fotball i eliteserien, det å gå såkalt langrenn opp slalåmbakken i Cavalese som tredjemann, er mye viktigere enn å være statsminister. Han får være lavtlønnet når han har vært så dum å satse feil. Kanskje det kunne ha hjulpet med en annen personlig trener? ”De fattige har vi alltid blant oss”, hørte jeg på barneskolen at noen skulle ha sagt til apostelen Thomas. Noen sannheter har lengre varighet enn andre. Verden forandrer seg ikke så lett.

 

Tidligere publiserte betraktninger: