Skarnes-elever
i forsknings-konkurranse

– Vi har i år valgt «Heilt odøling» som overordnet motto for prosjektene – elevene skulle forske på noe i bygda, gjerne også forskjeller internt i Odalen. Rundt 50 andreklasse-elever har deltatt, og vi har brukt Sidsel Natland ved Høgskolen i Oslo som forskerkontakt, sier lærer Elin Haug Glomsås.

Den 19. mai avgjør hovedjuryen i Bergen hvilke tre prosjekter som går videre til finalen. Premieutdelingen finner sted i Bergen 9. juni.

Odalen og Bærum
«Hvilke forestillinger og stereotyper har ungdom fra ulike oppvekstmiljøer om seg selv og hverandre i dagens samfunn?» Dette var utgangspunktet for ei gruppe bestående av Marta Geisner, Ragnhild Julsrud, June Waaler, Maria Wethal og Marte Raaden. De ønsket å se på forskjeller mellom ungdom i Odalen og ungdom i Bærum.

– Vi har opplevd at ungdom på vår egen alder fra bymiljø gjerne ser på oss som bønder, mens vi igjen kan se på dem som rike pappagutter og –jenter, sier Maria Wethal.

Etter blant annet å ha gjennomført en spørreundersøkelse med elever på sin egen skole og på Valler videregående skole i Bærum, kom de fram til en konklusjon som skiller seg noe fra hypotesene de gikk ut fra.

«I vår hypotese antok vi at ungdom fra større bysamfunn ser på mange fra landet som primitive i levestilen. Odølinger har ikke denne oppfatningen av seg selv. Vi tror odølinger føler at de selv ikke er så ulike ungdommer fra større byer i forhold til hva andre måtte mene om dem. Odølinger er også av den oppfatning at ungdom fra byene er mer opptatt av sosial status enn hva bygdeungdom er», skriver gruppa i sin oppsummering.

– Vi fant også at ungdommene på Valler har et langt mer tolerant syn på ungdom fra Odalen, enn hva ungdom fra Odalen har på dem. At bærumsungdommen forestiller seg en noe primitiv livsstil på bygda stemmer ikke. Flertallet av ungdommene ved Valler sa at man absolutt ikke så ned på folk fra bygda. Bygdeungdom er mer forhåndsdømmende, sier Maria.

Skolekorps og kultur
Maja Andreassen har hatt «Skolekorps i Nord-Odal – en ildsjeltradisjon» som utgangspunkt for sitt forskningsprosjekt.

– Jeg ville se på korpsmiljøet i kommunen der jeg bor, og fokusere på hvorfor det har utviklet seg til å bli så sterkt som det er. Jeg ville også sammenligne med Sør-Odal, som ikke har den samme tradisjonen og uviklingen, sier Maja.

Hun kom fram til at det er mer populært å spille i korps i Nord-Odal enn i Sør-Odal. Det er en akseptert fritidsaktivitet, og foreldrene støtter mer opp, de ønsker og vil mer innen musikk. Det sosiale og samholdet er viktig for å ha et korps som fungerer. På den annen side mener Maja at sørodølingene er mer interessert i sportsaktiviteter.

– Kulturlivet i de to kommunene er bra, men ulikt. Skolestrukturen er veldig forskjellig, noe som igjen fører til at barn og ungdom i Sør-Odal er mye mer spredt enn i Nord-Odal sier Maja. Hun nevner også Kulturskolen i Sør- og Nord-Odal som en viktig faktor for å utvikle kulturlivet i de to kommunene.

– Medlemmene i Nord-Odal Skolekorps mener at korpsmiljøet i Nord-Odal er viktig. Det er et bredt tilbud av fritidsaktiviteter, og det er veldig sunt for en så liten kommune. Korpsmedlemmene mener også at de får en slags identitet og er med på å videreføre norsk kultur, sier Maja.

• Les mer om Holbergprisen i skolen