«Ord frå Odalen» lansert

Mandag kveld koste ca 70 odølinger seg med dikt og limericks i Nord-Odal bibliotek under lanseringen av «Ord frå Odalen».

Boka inneholder dikt, aforismer og limericks av odølinger eller om Odalen. Tretten av bidragsyterne var tilstede og framførte deler av det de hadde skrevet. Det er Trollringen kulturforum som står bak bokprosjektet, og lanseringsarrangementet var et samarbeid med Nord-Odal Bibliotek.

– Hensikten er å samle en del av de gode ordene som er satt ned på et papir av odølinger, sa prosjektleder Bjarne Haug Thesen i sin åpningshilsen. Boka er illustrert av Rune Nor, og han høstet velfortjent ros for arbeidet sitt.

Tretten forfattere tilstede
Hele tretten bidragsytere til boka var tilstede og leste smakebiter av sine dikt. En lydhør forsamling satte pris på vare, følsomme dikt om død og kjærlighet og morsomme limericks. Tilhørerne opplevde en spennende bruk av språket vårt, i så måte må vi framheve Torgeir Rebolledo Pedersen, som har røtter fra Kvisla i Sør-Odal og har gitt ut flere diktsamlinger.

Mette Haugland og Jørn Simen Svennebybråten Nesset stod for de musikalske innslagene, der sistnevnte hadde tonesatt sitt eget dikt.

Ei skjæranes fin bok
-Dette vart ei skjæranes fin bok, sa en av bidragsyterne, Hans Ludvig Fredheim.

– Årets optimale julegave, framholdt Bjarne Haug Thesen, som avsluttet med å si at disig og rått høstvær i alle fall hadde forsvunnet fra de som var tilstede takket være varme «Ord frå Odalen». «Det lyriske Odalen» gav de som var tilstede ei trivelig stund og ord til ettertanke.

Boka, som koster 200 kroner, har et opplag på 1000 stk og er å få kjøpt i Odal Sparebank og en rekke forretninger i Nord-og Sør-Odal. Utenbygdsboende kan bestille boka på e-post og få den tilsendt.

Overskuddet av boka skal gå til kulturelle aktiviteter i regi av Trollringen.

«Ferskvannsdikt og saltmannstanker»
I tillegg til å lese noen av sine dikt, holdt Torgeir Rebolledo Pedersen holdt også et lite kåseri, som vi har fått lov til å publisere her.

Ferskvannsdikt og saltmannstanker

om jeg har hytte ved sjøen
klart jeg har hytte ved sjøen
dog ikke der du tror
der ved sjøen den salte
nei den ligger ved sjøen den ferske
ved Sætersjøen i Nord-Odal
hvem savner saltvann
når man er saltmann
lyriker, fattigmann
sandmann, på Sand, strødd
på vinterlig vei
for å innvie våren i seg
Nord-Odal, store Pokal
full av trollete netter og skinnende dager
god dag mine gode graner
god dag mine vevre seljer
god dag mine bevrende osper
god dag min høye furu
god dag min lave lønn, min rogn
og min uoversettelige svartor
god dag Ask, god dag Embla
jeg ser dere nok, tett omslynget, står
og går for lut og kald vind, så filtre
dere tettere inn i hverandre og
vent på en varmere vind
god dag kolestrolfrie smørblomst
god dag tjukke bekkeblom balderblom
storknebb og kryssrimte geitrams
for ikke å forglemme
forglemmegei og prestekrave
dryppende på blåklokka
så er pokalen full
her kommer Odalen med sin sommer

ingen saltvannsommer, men en søtvannsommer
langt fra hav og høye fjell blant basehoppere og
hundrehestere og hangglidere hvor man kappes
om å kle klisjeen sommer best for den herskende
assosiasjonen ”sommer” er for all del ikke fersk, den
er framfor alt salt for den er lagret lenge i vår opp-
fatning om den ultimate sommer, fortell meg hvor
du ferierer ikke minst hvor din hytte er og jeg skal
si deg hvem du helst vil være, om du er kar for
millioner, er du liksom opplagt saltkar, og nesten vel
så velbeslått hvis du vil hvis du vil ha et sted uten
havblikk, litt lengre inn i skjærgården et ved et døsig
elveos med starr og slåpetorn for det koster også
å være brakkvannskar

Jäg trivs best i öppna landskap, nära havet vil jäg bo, synger
Ulf Lundell, jeg for min del trivs best i lukka landskap, nærmest nøkken vil jeg bo, det er mitt credo, som poet passer barskogen meg best, skogen, den er fattigmanns pels, sies det, og sånn sett passer skogen poeten perfekt, og skogens valuta er udevaluerbar, elvesølvet og ørretgullet, og en kronisk gratiskonsert for den som har øre for det tilsynelatende alminnelige, for svarttrostsang og granmeiskvitring, for elvas dur og skogens moll. Og så, apropos og malapropos... du har sikkert smakt rømmekremet fiskesuppe kokt på tusenbrødre, selleri og løk og dill og gulrot, med et dryss av hakka gaukesyre, klart det...og smørstekt storabbor med potet og granskuddsalat... og deretter, et dikt til dessert; et av mine yndlingsdikt, nemlig ”IKAROS OG GOSSEN GRÅSTEN” av den fine svenske poeten Werner Aspenstrøm:

Efter att ha lest 73 forträffliga dikter om Ikaros
önskar jag legga ett ord för hans lantliga kusin,
gossen Gråsten, kvarlämnad på ängen
Jag talar også på en grästuvas vägner
som ätnjuter skugga og vindskydd

Efter att ha lest 73 dikter om flykt och om vingar
önsker jag frambära min hyllning til fotsulan
den nedåtvända själen, konsten at stanna
og at äga tyngd – så som gossen Gråsten
eller hans syster, hemmadottern frøken granbuske
som glanslöst men evigt grönskar

Dette er en forkortet og bearbeidet versjon av kåseriet ”Min Sommer” lest i NRK RADIO P2 sommeren 2010.