22.05.2012
Her er Odalsportalens nye frilansmedarbeider: Marius Kristiansen. 23-åringen fra Austvatn har Downs syndrom og bor i Småbruket bokollektiv på Sand. Marius liker å skrive, og han er interessert i det meste. Han har gått to år på medialinja ved Peder Morset folkehøgskole i Trøndelag. Marius er en glad gutt som ser lyst på livet. Han har formulert sitt eget livsmotto: «Livet er som ei koselig helg!» I denne spalten vil han dele sine erfaringer og inntrykk med oss.

Hornmusikk og pene karer
Nord-Odal Hornmusikk har holdt på i snart 60 år, men det er ikke de samma folka som har holdt på hele tida. Jeg kjenner flere av de som spiller nå.

Blant annet Harald og Reidar, som vi har begynt å kalle Smith og Smule, fordi døm er to glade venner og noen artigkarer og så bruker rare hatter da døm er på korpstur. Hornmusikk, korps og janitsjar er det samme. Jeg dro ned på Milepelen for å snakke med dem. Der har de øving på tirsdager.

– Hvorfor er det moro å spille i hornmusikk, spurte jeg.
– Det er moro å være med gode venner med samme interesse, svarte døm.

Så spurte jeg hvorfor døm liker hornmusikk. Døm svarte at det er fordi det er fint å spille et instrument.

– Er ikke Michael Jackson bedre, spurte jeg. Da svarte døm at døm kunne spille Michael Jackson-musikk i hornmusikken også. Men je tror ikke at det blir like bra.

Etterpå spurte jeg hvilket instrument som er det tøffeste å spille. Reidar var rask til å svare: Barytonsax, Mark 6.

– Hvem er verdens beste til og spille i hornmusikk?
– Mange er gode, men noen ganger er vi best; svarte Smith og Smule da.

– Hva syns dere om å spille hornmusikk på Morodalsfestivalen?
– Det blir kjempemoro, sa døm. Et supert publikum.

– Hvem av dere to luringer er lurest, spurte jeg. Harald påsto at han er lurest, men jeg er ikke helt sikker. Reidar er jo lærer.

Så spurte jeg om det var det hornmusikk da svartedauen kom. Det visste døm ikke, men døm mente at det i hvert fall har vært hornmusikk i Norge siden cirka 1860.

– Hvorfor og når startet dere i hornmusikk, spurte jeg til slutt.
– Vi startet i 4. klasse. Det var da vi møttes også, fortalte luringene.
– Da kom bakern på skola og fortalte om skolekorpset og så på tenna våre og slikt. Og sa hvilke instrumenter som passet for oss å spille på. Vi syns det hørtes veldig spennende ut, og siden har vi holdt på.

Det sto et trommesett der døm øvde, som jeg fikk prøve. Jeg kan spille trommesett fordi jeg har lært det på musikkskolen på Skarnes. Jeg kan hele Thriller av Michael Joseph Jackson.

Livet er som en koselig helg!


Flere artikler av Marius: